I dag har jeg virkelig tatt fatt på ting! Historiefremføringen er nesten ferdig, men tar litt tid når du skal snakke om en fyr som var gift med 6(!!) damer på et par tiår. Ikke for å være frekk eller no, men den mannen var helt gal! Hvem kapper av huet av kona si fordi hun ikke føder ham en sønn? De gale har det godt er alt jeg kan si... Ellers har jeg både ryddet her og der og snart venter herlig pastamiddag fra mammas kjøkken. Lukta før meg til å sikle... Bokstavelig talt, det er vått på tastaturet nå.
I natt hadde jeg en utrolig tragisk drøm. Jeg hadde jo også en del mareritt, men etter jeg var ferdig med dem hadde jeg en drøm som føltes så ekte at jeg våknet av mine egne tårer. Jeg har flere ganger drømt om min avdøde mormor og morfar, men ikke på langt nær så fælt som dette. Jeg drømte at de ikke var døde likevel, at de var kommet tilbake og bare sto og holdt rundt meg. Jeg gråt, og gråt... og gråt enda mer. Det eneste som skjedde var bare at mormoren min holdt rundt meg slik hun pleide da jeg var liten og vogget meg frem og tilbake og visket inn i øret mitt at alt var bra nå, og at hun var glad i meg. Og at hun var her. Det føltes så virkelig. Jeg har lest at når man drømmer om døde familiemedlemmer så er det en slags måte for dem å kommunisere med oss på jorda. Jeg vet at dette høres sprøtt ut for mange, men jeg velger å tro på det. Jeg tror jo ikke på Gud, men jeg må tro på noe. Og jeg velger å tro på at når jeg sender ut signaler om at jeg savner dem mest, så vil de gi meg beskjed om at de fortsatt er her, i ånden. Da jeg våknet i morges var jeg så lettet. Hver gang jeg drømmer om dem har jeg det så mye bedre med meg selv.

jeg er så glad at jeg fikk 15 år med de to snilleste menneskene som noen gang har vært på
denne jorda
Har du hatt lignende drømmer før?